Hva vil digitale ferdigheter si?
Digitale ferdigheter vil si å kunne bruke digitale verktøy,
medier og ressurser, hensiktsmessig og forsvarlig for å løse praktiske
oppgaver, innhente og behandle informasjon, skape digitale produkter og
kommunisere. Digitale ferdigheter innebærer også å utvikle digital dømmekraft
gjennom å tilegne seg kunnskap og gode strategier for nettbruk.[1]
Dette er hva Utdanningsdirektoratet sier om grunnleggende digitale ferdigheter. I grunnopplæringa er det slik at de fleste elever ikke har bruk av informasjonsteknologi som et eget fag, men det er noe som skal gjennomsyre de ulike fagene. Dette vil da også komme til uttrykk i ulike læringsmål i læreplanene. Likevel kan det virke som om ansvaret for at elevene utvikler gode arbeidsmåter og god verktøykompetanse i noen grad pulveriseres. Det kan virke som at skolene bør utvikle gode systemer og planer for at den enkelte elev utvikler det vi kan kalle for en IKT-literacy. Elevboka og denne bloggen er da ment som verktøy som skoler og lærere kan nytte seg av.
Noen lærere vil kanskje synes det er litt merkelig at jeg bruker en del plass på ting som ikke direkte går på IKT-verkøy, men som handler mer om læringsstrategier. Jeg mener en må se læringsstrategier og IKT-verktøy i sammenheng. Uten gode læringsstrategier hos både elever og lærere, vil IKT for mange representere en trussel, ikke en ressurs.
Hva gjør dere med disse utfordringene på din skole?
Å endre atferd
Måten vi jobber på, handler i stor grad om vaner. Å endre arbeidsmåter krever tid. Mange elever (og lærere!), jobber på en lite hensiktsmessig måte. Dette gjelder f.eks. når de bruker en vanlig tekstbehandler når de burde bruke andre digitale skriveverktøy.
Noen ganger skal elevene selv velge verktøy, men noen ganger mener jeg det bør være styrt av læreren. Det er både fordi det vil være hensiktsmessig for å løse en konkret oppgave, men like mye for å hjelpe elevene å etablere nye vaner.
Å endre atferd
 |
| Fra Oslo byarkiv |
Noen ganger skal elevene selv velge verktøy, men noen ganger mener jeg det bør være styrt av læreren. Det er både fordi det vil være hensiktsmessig for å løse en konkret oppgave, men like mye for å hjelpe elevene å etablere nye vaner.
Hvordan så bruke boka?
Motiverte og ambisiøse elever i både ungdomsskole og videregående skole kan selvfølgelig lese boka på egen hånd. En del elever vil uten særlig medvirkning fra læreren kunne tilegne seg og plukke opp nyttige tips og ideer ved å jobbe med stoffet på egenhånd. Det er selvsagt viktig å tilgodese disse elevene også. Det er synd at mange elever (og lærere!) er uvitende om f.eks. verktøy som gjør at de kan jobbe smartere ut i fra de ulike oppgavene og utfordringene de skal løse.
Slik læreplanen for valgfaget Medier og informasjon for ungdomsskolen er formulert, vil boka kunne være en nyttig ressurs inn i dette faget. Det er i alle fall noe som dere som underviser i dette faget bør vurdere.
Noen skoler vil se det som hensiktsmessig å lage kurs på kanskje 5-10 timer for hele elevgruppen.
Som en vil se har jeg for de ulike delene av boka laget arbeidsoppgaver, lenker og i noen grad videoer. Av praktiske grunner ligger disse her på bloggen. Så kan en vurdere om en lager minikurs med utgangspunkt i noen av kapitlene, mens elevene ellers leser boka på egenhånd. På min skole har vi utviklet et kurs på 5 timer der vi både snakker om effektiv læring og om gode digitale verktøy. Dette henger jo som sagt sammen.
Likevel er det ikke nok med isolerte kurs, god bruk av IKT-verktøy og utvikling av informasjonskompetanse, må integreres inn i fagene av den enkelte lærer. Jeg vil her tipse om noen bøker som kan være interessante for lærere; Norskboka.no (Universitetsforlaget, 2010) og Grunnleggende digitale ferdigheter for lærere (Universitetsforlaget, 2012) av undertegnede. Boka Smart læring av Arne Krokan vil definitiv også være nyttig.
Lykke til med arbeidet!
